F.A.N’s gullkorn
Med årene har man fått høre mye forskjellig. En ting jeg ble mest irritert over var når F.A.N sa at jeg ikke var god i hodet og i tillegg nektet på det etterpå. Jeg skulle ha sagt ” er DU egentlig god i hodet?” De ga meg diagnosen depresjon. Det virket nesten på meg som de holdt på med tvangsdepresjonering. Jeg prøvde å forklare de og få de til å forstå at det er forskjell på en reaksjon og en depresjon (se depresjonsfelle)! Men F.A.N er jo faktisk veldig dårlig til å høre på hva andre sier! Og jeg fikk i ettertid vite at de har ikke lov til å stille diagnose, noe som jeg VIRKELIG forstår!
Et annet gullkorn var når jeg hadde møte med en annen aktør, som jeg hadde tillit til (Den gode aktøren), F.A.N og lege. F.A.N klarte å bryte inn med:
»Nå må du snart begynne å innse at du er syk! Du burde bli uføretrygdet…» Jeg ble så akutt sinna og fikk det adrenalin- kick. Men jeg var allerede full av stress, det virket ikke som at kroppen min taklet et adrenalin kick. Blodtrykket raste ned i stedet, så jeg fikk blodtrykksfall og bokstavelig talt holdt på å svime av, av sjokk og vantro. Tro det eller ei, men etter 5 år så hadde jeg (faktisk selv) begynt og innsett at jeg var syk! Jeg dro faktisk ikke til legen i 2014 for at jeg var frisk! Det var ikke sånn at når legen spurte hva jeg trengte, så sa ikke jeg: »Absolutt ingenting! Jeg skulle bare innom for å si at jeg er frisk som en fisk. Hadet!»
Det var nok bare snakk om F.A.N’s mange ansikt i ( se F.A.N’s mange ansikt hvertfall 2). Men det irriterte meg at de liksom skulle være så profesjonell når legen var tilstede. Jeg syns ikke det er så profesjonelt å si at noen ikke er gode i hodet. Det er MIN mening.
&
Når jeg ble ferdig behandlet for PTSD så sa de på psykiatritjenesten at det ikke var så mye mer de kunne gjøre nå. Nå var det opp til hvordan hjernen min jobbet, men jeg var hjertelig velkommen tilbake om det ble behov. DET syns F.A.N var så frekt! Jaja det er jo fint å vite hva F.A.N syns er frekt eller ikke. Jeg syns ikke det var frekt å si. Jeg følte meg faktisk trygg!
Det ble snakk om at jeg måtte på mestringskurs, og da måtte jeg til Tromsø. Heldigvis så ble kurset på nett, og jeg spurte F.A.N om det gikk bra for de. «Hvis ikke så kan jeg komme på F.A.N kontoret og ta kurset der, så dere ser at jeg gjør det»! Da spurte F.A.N meg om jeg kom til å klare og sitte på kontoret i 3 timer, om ikke det ble for tungt? «Ok…så du er i tvil om jeg kan sitte på et F.A.N kontor som er 5 min unna i tre timer? Men til Tromsø som er 74 MIL unna, kjøretid på ca 11 timer, evt flyreise via Trondheim og Oslo med opptil 3 flybytter, DET er ikke for tungt? At jeg skal reise til en fremmed by, må være der i 3 dager for å ha et kurs som er 3 timer i gangen, det blir ikke for tungt?!»
F.A.N satt en gang og sa at det beste hadde vært om jeg hadde funnet en liten jobb. Ehhh… Jeg hadde en liten jobb… men F.A.N kom forbi og tok den sjansen fra meg. Jeg hadde tatt med notater til F.A.N med hva som skulle til for at jeg kunne ha en jobb. Noe av forutsetningene var at det kunne ikke være en jobb med uniform for klær kan gjøre så sinnsykt vondt (Se smerter). Det måtte være en plass uten så mye folk, lyder, stress, lys ,tunge løft osv. Så for å korte det ned litt, så sa jeg «ikke på Rema f.eks». (Jeg hadde hørt at det var noen renholdere som hadde utslitte armer. De ble overført til en annen plass å vaske… så jeg ville gjøre det klart med en gang hvilken jobb som ikke egnet seg for meg).
«Hvorfor ikke? Du kan jo jobbe på bakrommet med å fylle inn i hyller, og slappe av i kassen innimellom? Det er folk uten armer og føtter som jobber!” (kan man sammenligne det å være uten armer eller føtter med en med ME? Jeg bare spør). Så fikk jeg jo vite en ting til.. Jeg var ikke klar over at butikkansatte hadde pause når de sitter i kassen? Jeg syns ikke det ser ut som pause når de sitter i kassa i hvert fall ikke kl 16… ( men jeg kan ta feil!). Jeg lurer på om de trenger ferie hvis de har pauser i kassen.. Det er ironisk at en F.A.N- ansatt som skal være så oppdatert på arbeidslivet, tror at butikkansatte har pause når de sitter i kassa! Med det hadde vært gøy og intervjuet noen som jobber i butikk, så kanskje man får oppdatert hva butikkansatte faktisk gjør! Jeg kom forresten på etterpå at jeg hadde hatt kassaarbeid før – jeg syns ikke det var så avslappende….
Men det jeg egentlig skal fram til, var at vi hadde et møte med den gode aktøren og F.A.N. Jeg ga en lapp til den gode aktøren, og da bryter F.A.N inn:» På den lappen er det bare negative ting”. Den gode aktøren så på F.A.N med rare øyne, men var høflig nok til å ikke si noe… For det jeg ga til den gode aktøren var symptomene mine… Og hadde jeg hatt masse positive symptomer på den lappen, så hadde jeg ikke vært der… F.A.N tror de vet alt – til og med det som står på lapper som de ikke ser . Men E KAIN FAKTISK SKRIV FLERE LAPPÅR (helgelandsk) MED FORSKJELLIGE TING.
Det utsagnet som såret mest var en F.A.N ansatt som sa at ME var en motesykdom… Det ble ikke sagt direkte til meg, men i en annen sammenheng som andre overhørte. Men det var gøy å ta det opp på et annet møte vi hadde med en F.A.N-ansatt. Jeg spurte hva som var ment med at min sykdom var en motesykdom..
Dette er svaret: «Eehh det har jeg aldri sagt…»
«Jo, du satt der og der sa det med den og den til stede…» «Eh, men det var ikke sånn ment”.
Jeg har full forståelse for at man får rar humor når man jobber med mennesker – det er veldig godt å ha galgenhumor.
Jeg hadde også jobbet i et krevende yrke, men jeg har aldri sett eller hørt noen gjøre narr av en sykdom eller at det hadde gått på personen. Om du gjør narr av en sykdom så er det faktisk du selv som ikke kan nok om den sykdommen! Alle som er RETT I HODET, vet at en sykdom er forskjellig fra folk til folk. Du kan ha 10 stykker som har samme sykdom og står på samme medisin, og alle de 10 reagerer forskjellig.
Du kan ha en person der testene viser at de er skikkelige alvorlig syke, og som løper rundt og har det bra. Man kan ha folk som testene viser at det er egentlig ikke et stort problem, men som ligger for døden. Mennesker er forskjellige! For MEG så er ikke F.A.N hjelpeapparatet, det er de som knuser meg! (Den setningen vil dere se mer av)
Jeg syns jeg jeg kunne ha fått en LITEN unnskyldning eller noe som «oi det ble sagt feil… « nei da, det fikk jeg ikke. Svaret jeg fikk på hva de mente med at det var en motesykdom, var: »Det har jeg ikke tenkt å si noe om til deg” Jeg skulle ha sagt: »Ok…. Er det bare meg du ikke vil si det til, eller kan du si det til mamma? E lova.. mamma kjem ikke te og sei nå te me…» Snakk om en fin unnskyldning…
Det siste gullkornet som jeg har nå var på samme møte som motesykdommen ble tatt opp… F.A.N roper: «Men du stoler jo ikke på meg!» Med en skikkelig oppgitt og trist stemme. (ding ding ding)! «Nei, det har du HELT rett i», utbrøt jeg! Jeg hadde så lyst til å klappe og si gratulerer så mye for første gang har du hatt rett i dine PÅSTANDER! Det tok bare 4 år før du traff spikeren på hodet! Du burde virkelig ikke blir snekker»! (Men jeg gjorde det ikke….litt høflig kan jeg være…)