Jeg ble gruppepresset til å lage en blogg om mitt nye liv…( Det var en gang det fungerte). Det vanskeligste spørsmålet jeg får er “hvem er du?” Det var lett før. Da var jeg hyperaktive Linda, som elsket fart og spenning, jobben sin, som elsket familien sin og samboeren og vennene sine, men det forandret seg… Ja altså, jeg elsker fremdeles familien, samboeren og vennene mine. Men energien forsvant, null energi til fart og spenning. Etter en lang hard kamp måtte jeg også innse at jeg ikke kunne jobbe. Jeg var/er apotektekniker og helsefagarbeider. Jeg jobbet på sykehjem i ca 10 år, av dem ca 5 år med alderspsykiatri. Psykiatri var noe jeg brant for. Jeg tenkte jeg skulle bygge på utdanningen med det, hvis jeg da ikke skulle følge min store drøm om å bli bioingeniør eller lastebilsjåfør… Men verden – eller universet som jeg sier – ville ikke noen av delene. Jeg ble syk for ca 9 år siden. Da ble jeg visstnok rammet av en “motesykdom” (Det er IKKE MINE ORD, men mer om det senere). Da følger jeg plutselig en mote jeg også tydeligvis… Denne sykdommen elsker å ta livet ditt bit for bit, men ikke via død.. Den har bare 10% dødelighet (det er ikke nok). Derimot tar den alt du gjerne vil beholde. Familie, venner, jobb, eller bare gjøre noe så enkelt som å være spontan. Den krever at ALT må planlegges. Jeg må godta at livet drar uten meg. Derfor er det vanskelig å svare på hvem jeg er nå… Det er har nemlig vært mitt store spørsmål disse årene også. Men jeg vet hvem jeg ikke ønsker å være. Jeg ønsker ikke å være den energiløse, eller late, som noen også kaller det. Jeg prøver å være positiv og se framover. Ser man bakover blir man bare nedbrutt, ser man framover kan man finne noe fint. Min “motesykdom” er da ME/CFS og bloggen vil handle om hverdagen min. Jeg skal prøve å lage en morsom vri med ironisk tone på en fortvilt situasjon. Gjennom disse årene har jeg vært nødt til å bli godt kjent med min store skrekk… Noen er redd for disse aktørene og hvordan de påvirker livene til folk, og også hvor mye makt de kan ha… Så jeg tror jeg skal være litt forsiktig jeg også… Det er noen som skal hjelpe deg, men det kan noen ganger være litt vanskelig å se… For å gjøre det enkelt har jeg samlet dem under navnet F.A.N ( forskjellige aktører rundt om i Norge) Så bloggen vil også handle en del om kampen om min tilværelse. Samtidig som jeg skal balansere sykdom, prøve å ha et liv og leve, og til og med finne lykke i alt dette. Lykke til – til meg… Helt sikkert er det at dette er ikke noe rosa blogg, den er mer svart. Jeg har også fått et nytt ordtak: “because easy doesn`t change you”
OBS! For å være sikker på at jeg har energi nok til å drive bloggen, så har jeg skrevet på den i minst 3 år allerede. Nå legger jeg den ut litt og litt. Jeg har sett at det har kommet mye i media, som jeg allerede har skrevet om. Jeg har virkelig truffet spikeren på hodet opptil flere ganger. Jeg har vurdert å ta det bort, men livet handler ikke bestandig om å ta den letteste vegen. Dessuten så har jeg en egen evne til å tråkke i salaten.