Høstens farger
Vi kan vel konkludere med at høst er ikke min favoritt årstid (se høst). Men en ting skal høsten ha, og det er alle de fine fargene som er i omløp. Bokstavelig talt når det er vind….
Høsten er fin til de fine fargene ramler av trærne og lander på feil side av gjerdet…
Å rake farger er ikke noe stort problem jeg har hatt, helt til jeg fikk en plen.
Jeg har ikke raket løv etter at jeg ble syk, så jeg visste jo ikke om raking var noe kroppen min godtok. Så det måtte jeg jo prøve. Det er jo en fin aktivitet og det er en ny aktivitet. Man kan bli litt lei å gjøre de samme aktivitetene hele tiden.
Jeg satte meg ned for å planlegge
Punkt 1: Kjøp rake…
Punkt 2: Prøv raka. Når jeg sto med raka i handa så på alt løvet som var på bakken, men også så alle bladene som var i trærne, så ble jeg demotivert…. Jeg fant ut at jeg skulle teste raka på en mindre plass først. Jeg rakte litt og skrapte løst enn del blad. Så kom det plutselig en vind, og bladene rømte til naboen … hmmm er det en løsning? Nei kan ikke være så slem. Skal jeg rake opp rømlingene som dro til naboen? Nja eller så kan jeg snu, gå, late som ingenting å begynne å rake en annen plass. Det hadde jo vært dumt om naboen kom ut og lurte på hvorfor jeg raker deres plass. « Jeg fanger bare rømlingene som rømte til hagen din”
Punkt 3: Rake sammen noen løvdunger
Punkt 4: Vent…
Punkt 5: Sjekke om det var rømt mye løv ut av dungene når vinden suser forbi. Jeg fant ut at bladene som oftest holdt seg til dungene de var raket til. Det var noen rømlinger, men det var faktisk en del løv som dro «frivillig» til en dunge. Safety in numbers for blader også, antar jeg.
Punkt 6: Lag et system. Da jeg rakte på forskjellige plasser på plena, så fant jeg ut hvilke dunger vinden tok og hvilke som holdt seg i ro. Jeg mistet 2 dunger men det er ikke så verst, for jeg hadde 5 eller 6 som overlevde. Så det jeg begynte å gjøre, var å rake løvet som var rundt i den nærmeste dungen og når den hadde begynt å bli litt stor, så kaste jeg den. Deretter rakte jeg løvet som var rundt de andre dungene å bygge på de. Hvorfor? For da får ikke jeg blod på tann og raker så mye at jeg mister mye energi. Raker maks 5 minutter. Når jeg da har bygd en dunge passe stor så kaster jeg den. For når den er en viss størrelse, så er det surt om den blåser bort. Når jeg rakte på forskjellige plasser, så sjekket jeg ut hvor vinden tok. Da fant jeg ut hvilke dunger som holdt seg stabil, så jeg trengte ikke å være redd for at jeg må gjøre alt på nytt. Dumt å rake fullt av dunger, og neste gang jeg skal rake så er alt borte.
Punkt 7: Finne ut hvordan jeg skal få løvet dit det skal kastes… Trillebår er for tungt, så den er uaktuell. Jeg tenkte at kanskje trengte jeg ikke noe for å samle det opp i… For det er ikke så mange meter til dit jeg skal kaste løvet, men det var dumt tenkt… Jeg tok raka og bar løvet dit det skulle kastes. Jeg kræsjet i husveggen, hunden tok litt, vinden tok litt, jeg snublet litt, så når jeg var kommet fram, så var det ikke så mye løv igjen. Tok opp problemstillinga med pappa. Hvorfor pakker du det ikke i vedsekken? Å, jeg er så dum! Jeg prøvde en vaskebøtte men 10 liter løv er ikke så mye, men vedsekken var genialt! Den er passe stor, og jeg fikk faktisk plass til 2 dunger i sekken. Den er lett, så det var jo kjempelurt
Punkt 8: Slapp av med god samvittighet. Ble jeg ferdig? Nei så klart ikke. Men jeg er i forskerstadiet, og da kan man ikke regne med at det skal gå på første forsøk. Kommer sikkert på forbedringer til neste år. For hvert blad jeg tok på høsten er ett blad mindre til våren. Og hvert blad jeg ikke fikk opp før snøen kom, kan jeg ta opp til våren. Vinn vinn. Men når jeg ser vanlige folk rake, skjønner jeg at de tar like mye blad på to drag som jeg bruker en uke på.