Forsker Linda, hvorfor det?
Jeg ble aldri ferdig med «Hvorfor det» fasen. Jeg tror at «hvorfor det?» er det spørsmålet jeg stiller mest. Hver gang jeg er på nye plasser og noen sier: »Ja, du må bare spørre om det er noe», tenker jeg: “Hehehehe ja, du kommer til å angre på at du sa det» .
En gang jeg var til legen, så sa han det er ikke noe forsking på det du sier. Jeg sa «nei det er MIN forskning.» Legen: «Din forskning ja…»
Da jeg ble født, ble jeg ikke bare født som ape (se Apekatt Linda). Jeg ble også født som forsker. Den kombinasjonen var ikke bestandig like god. For noen ganger klatret jeg høyt i trær for å forske på noe der, og ble vanskelig å få tak i. Min første forskning ( som jeg vet) var at jeg skulle lete etter dødskrampen til døde fisker. Jeg ville bestandig se hvordan fisker så ut innvendig. Det artigste var sjøfiske, for de hadde spist så mye spennende! Det mest irriterende for meg er spørsmål som ikke har svar. Som f.eks den dumme katten i den dumme boksen (Schrödingers katt). Er den katta død eller ikke!?
Nesten den dummeste sykdommen jeg kunne fått er ME. Pga det er så mange spørsmål og så lite svar. F.eks hvorfor får man ME, hvorfor får noen ME og noen ikke, hva er ME, finnes det en kur osv osv osv . Jeg leser og forsker mye på egenhånd. Jeg har funnet ut at ME kan forekomme hos flere i samme område, som en epidemi. Jeg ble syk i 2014. Jeg fant ut at i samme området hvor jeg bor, var det flere som fikk ME i 2013 og 2014. Og hvorfor det da? (Ingen som kan svare..)
Det hadde vært spennende å vite hvor mange som ble syke og – om – det var noen som ble frisk. Jeg lurer på hvorfor ME er så uinteressant for de fleste forskerne, for JEG vil gjerne finne ut hvorfor, hvordan og hva. Det er sånne spørsmål som holder meg våken om natta – og den dumme katten! (Jeg fant heller ikke ut hvor den dødskrampen satt)