Ta deg sammen
Mange tror at når man er syk, så kan bare ta seg sammen. Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å forstå. Du ser en person ute, som kanskje smiler, ler, koser seg og kanskje er ute og går. Den personen kan jo ikke være så syk… Men kanskje ser du ikke den personen på noen uker… Hva tror du den personen gjør da? Antageligvis betaler tilbake i store dommer. Eller kanskje det var første gang på x antall uker de var ute da de var så uheldige å bli sett.
Om jeg er ute og går og det kommer noen som jobber i systemet, så er det like før at de jeg går sammen med, dytter meg i grøfta for å gjemme meg, for at systemet ikke skal tro at jeg ikke er syk. Men det er faktisk viktig å gå tur eller røre seg, spesielt om du er syk. Det er viktig for hele kroppen og hodet! Man må gjøre det man klarer, og det er det jeg gjør.
Jeg har hørt sagt om noen som var syk at vedkommende gjorde mer enn en som var frisk. Å, hvor flaut er ikke det! Du er frisk, og noen som er syk gjør mer enn deg? Men forklaringen er enkel, du har en viss tid med energi til å gjøre noe, hva gjør du? Antageligvis skaper du minner med de som betyr noe for deg. Du tar vare på hvert øyeblikk av livet, når du kan. Du vet aldri hvor lenge det blir til neste gang. Du blir som en hamster som hamstrer minner.
Den enkleste og dummeste måten man kan beskrive ME på, er at man er utmattet. Men de som ikke har sett det, jobbet med det, eller har det, har store vanskeligheter med å forstå. Som oftest får man kommentar som: «Ja, jeg har også vært utmattet, men jeg fortsatte – det er bare å bite i det sure eplet». (Men jeg har ikke noe surt eple å bite i, jeg har ingenting! Gi meg ett surt eple, så skal da jeg bite i det hvis jeg blir frisk av det). «Du vet ikke hva sliten er før du får unger.» «Så hva er denne ME? Å, utmattet? Å ja, så du er lat? Jeg visste ikke at de hadde egen diagnose for å være lat!» Nei det visste ikke jeg heller, at ME diagnosen egentlig var en diagnose for å være lat. Om ME er en diagnose som heter latskap, så har du en diagnose som heter dumskap. Det er en ganske alvorlig diagnose. Det kan gå hardt utover andre rundt deg…
Jeg har aldri vært lat. Så klart var det noen lekser jeg ikke gjorde fordi jeg ikke gadd, men det var for at jeg hadde masse andre viktige ting å gjøre. Som å klatre i trær, sykle eller løpe i hinderløypa jeg hadde laget meg.
Når du har ME handler det ikke om at du er lat, eller at du er negativ, det handler om at du faktisk ikke klarer. Det er som å gå gjennom veggen – er det ikke en dør der, så kommer du deg ikke videre uansett hva du gjør (så klart kan du ta fram en stikksag å sage deg igjennom, men lat som du ikke har noen verktøy, ikke en gang ei skje).
Så nesten gang du ser noen som visstnok er syk, tenk at oi, den personen har en god dag i dag, så bra for denne personen. Smil til personen si at det var hyggelig å se deg. Og går du tur med noen som er syk, og systemet kommer forbi – IKKE KAST den syke i grøfta eller IKKE GRAV ned PERSONEN. Det er sunt å komme seg litt ut.