Tuller du?
Var på et møte i 2021… Legen, F.A.N, behandler og mamma
Møte var om «Hva gjør vi nå»?
Jeg fikk beskjed fra rehabilitering at det ikke var noen vits i at jeg kom dit. Jeg spurte enn om bare en dag? «Nei, du har ikke noe her å gjøre».
Jeg fikk beskjed fra de på mestringskurset: «Nei du burde ikke dra. Man må være litt frisk for å dra på rehabilitering».
Jeg fikk beskjed fra behandler – Du burde IKKE dra.
Hva gjør jeg nå?!
Og møte handlet om akkurat det. Heldigvis så hadde jeg fått en ny person i min kamp og den personen var flink. «Nei det er ikke vits at hun drar – hun er syk!»
F.A.N var ekstremt enig og forståelsesfull – om det bare var noe F.A.N kunne gjøre for F.A.N har null makt!
Jeg ble så lei av den evige rævsleikingen at det var like før jeg spurte om F.A.N trengte tyggis, tannkost og tannkrem for med den heftige rævsleikingen så måtte det jo bli dårlig ånde!
Jeg sa at jeg var ganske fanget mellom barken og veden, for jeg kunne jo ikke bare dra til rehabilitering når alle – til og med – rehabilitering sa nei! Alle utenom F.A.N!
Å, for en forståelse jeg fikk av F.A.N. Wtf?! Dette er va F.A.N skreiv når jeg ga beskjed om at jeg ikke kunne dra: »Det vil være synd om du ikke får tatt rehabiliteringsopphold i Tromsø nå i høst, da du risikerer at aap stopper.det er dessuten kort tid til du går til max aap i januar og det beste vil om du hadde fått gjennomført oppholdet innen da og forhåpentligvis kunne gå videre i saken din. Det er ikke sikkert vi vil kunne få en forlengelse av aap etter januar og da kommer vi ikke videre med saken din”
Hva forandret seg? Har dere splitta personlighet eller, hvor mange personligheter er det inni der. Jeg hadde lyst til å si:» Pst kom hit, jeg må spørre om noe personlig! Har du splitta personlighet? Vet du hvor mange det er? Vet alle om hverandre? Er du hovedpersonligheten eller er det noen andre? Får de andre personlighetene deg til å gjøre ting du ikke vil? Er det sånn at du egentlig har lyst å hjelpe meg, men de andre personlighetene ikke vil? Er det DET du mener med at du ha null makt? Gi et hint om du trenger hjelp fra de andre. For hva med det du skreiv til meg, eller når du sa at “gjennomfører du ikke dette da blir det sosialen på deg! “
F.A.N kom med den geniale ideen at vi kunne jo forlenge aap, mens jeg fikk tid til å bli bedre og kunne gjennomføre deres krav. (Skrev ikke du sist at jeg var på maks?) Da ble det spurt om hvor lenge jeg hadde vært syk. Jeg svarte i 7 år.
Da var det noen som sa: »Ehh ok da er det ikke lenger noe å håpe på at du blir spontant bedre. Det hjelper ikke å forlenge aap for hun kommer ikke til å bli frisk på en sånn liten tid!» Hun er syk!» Det ble også sagt hvor ekstremt lite kroppen min tålte.
Det er litt spennende å se hvilken reaksjon de som spør hvor lenge jeg har vært syk får når jeg sier 7 år. 7 år er visst den magiske grensen. Har du vært syk i 7 år så blir du som oftest syk, eller som de sa: “Det er veldig liten sjanse for spontan bedring (en av grunnene til at jeg fikk avslag på den første uføresøknaden, var for at det hendte at ME-syke opplevde spontan bedring – altså…. Våkner opp frisk? Det hadde vært gøy!!) Jeg vet det, men de som spør vet ikke om jeg vet det eller ikke. Så de stopper bestandig litt opp før de sier :» Sjansen dine… For å bli frisk ehm er…hmmm… Ikke så, store lenger… Du kan bli det! Men… Jeg tror vi heller må fokusere på GRADVIS bedring… Den spontane bedringen er ikke noe du burde satse på”
Og da er da man ønsket at man hadde energi til å tulle litt…:» Hva mener du med det?! Dette var ny info?! Her har jeg holdt motet oppe bare pga at jeg trodde jeg skulle våkne frisk! Blir jeg aldri frisk?! Nå går jeg og graver meg ned”- Det er nemlig det de er redd for. Ingen vil jo høre at egentlig så er det ikke nøye hva du gjør – du vil ikke våkne opp frisk, men man kan ikke gi opp eller miste motet for det.
Men en ting jeg ble kjempeglad for, det ble sagt: »Hun er ikke en negativ person, jeg har den oppfatningen om at hun gjerne vil bli frisk og at hun jobber for det, mentalt sett så er det ikke noe i veien for at hun skal bli frisk – men det vil ta tid!»
Da ble jeg glad. Det var ingen som kunne si «nei, hun er jo kjempe negativ. Hun ville ikke dra på rehabilitering og bli frisk», noe F.A.N godt kan finne på å si! Jeg ble så glad at jeg nesten gråt, for endelig – selv om det har vært flere aktører som har sagt det samme, så fikk jeg en gang til bekreftet at det var ikke meg, min vilje og negative tanker som står i vegen for at jeg skal bli frisk. Jeg hadde den rette innstillinga for å bli frisk, men det var jo faktisk ikke mitt valg. Mentalt hadde jeg alt jeg trengte for å bli bedre, men når? Ingen som vet. Det er litt lett å glemme at det ikke er min feil, når jeg til stadig hører hvor negativ jeg er og hvor liten vilje jeg tydeligvis har… Det er jo bare å bestemme seg for at man skal bli frisk…
Så fikk jeg høre av behandler:”Men vi gir ikke opp for det, du har sjansen til å bli bedre om ikke annet. JEG OG VI skal klare å gjøre deg bedre!» Ja, jeg vet vi kan klare det. Jeg vet at om jeg får tiden, roen og stabiliteten, med andre ord F.A.N MÅ bort, så kan jeg bli bedre. Hvor mye og hvor lenge til? Vet ikke, men det er verd å bare bli litt bedre om ikke annet!
Det ville vært en stor glede om jeg kunne ringe F.A.N og si at jeg trenger ikke stønaden deres lenger…
Oppdatering: Det går framover, men ikke fort nok i mine øyne og ikke nok til at jeg kan “si opp” på F.A.N. Men forhåpentligvis,så kan jeg en dag levere “oppsigelse”. Jeg kjenner at det å våkne opp frisk, hadde vært UTROLIG gøy og flott!