Den fine naturen.
Se for deg, du har en stressende dag. Det er bråk, lys, masse folk. Du setter deg i bilen… du stopper ved en skog ( dadadaaa!)
Jeg liker veldig godt å være i skogen (når det er lyst). Når man er i skogen, så ser man det grønne og alle andre farger. Det lukter rent og friskt. Mosen er myk, det er nesten som å gå på et mykt teppe. Kanskje hører man fugler, og livet stopper på en måte litt opp. I sånne situasjoner føles det ut som at livet faktisk venter litt på meg, og ikke drar uten meg.
Det er ikke så stort energitap i en skog. (Har hørt, vet ikke om det er sant, at trær fysisk gir deg energi.)Det er sol, men den er litt dempet i skogen. Det er en fin måte å få sol uten at man går i full vampyr modus (Se vampyr eller me.) Solen varmer litt, men ikke for mye. Det er vanskelig å ha en normal kroppstemperatur, jeg er enten for varm eller for kald, i skogen er det som oftest ly for vind og sol, det er lettere å holde en temperatur. Mange ganger lukker jeg øynene bare for å få høre ekstra på vind, fugler, trær som knaker, skogen snakker på en måte.
Mens jeg står der med øynene igjen, håper jeg at det ikke plutselig står en elg eller bjørn og ser på meg når jeg åpner øynene! Jeg bruker å puste inn alt jeg klarer, bare for å få mest mulig av den gode lufta. Noen ganger sniker det med seg en liten pollen på tur inn. Jeg får nyseanfall, øyne renner, Plutselig er jeg nesten blind, for øynene hovner opp, noen ganger er jeg sikker på at hele hodet hovner opp. Det er bare en plass man kan dra da, det er legevakten… Så der sitter jeg og myser og prøver å se ut igjennom de hovne øynene, om jeg ser legen snart. Men – jeg sitter og smiler og tenker at det var verd det!