Julemirakel?
(I 2021)Jeg våknet en morgen med en magefølelse som sa: «Akkurat nå prøver F.A.N å hjelpe deg«
Jeg tenkte:» Hvem, hva, hvor, når? Hææææ?»
Jeg så på telefonen min, og der hadde F.A.N skrevet: «Du må forte deg å svare på det som er sendt». Jeg hadde også fått en melding der jeg måtte svare på et spørsmål. Jeg logget meg inn, og der var det visst en ny søknad om uføre, og jeg måtte gi tilbakemelding på det F.A.N hadde skrevet.
Jeg leita og leita gjennom masse greier men fant ikke ett j….spørsmål! Skrev til F.A.N: » Jeg må ha hjelp til å søke, så jeg må vente til folk kommer hjem fra jobb. Jeg har lett og lett etter spørsmål, men jeg finner ingen spørsmål, hvor er spørsmålet? Det er for mye jul her, jeg klarer ikke fokusere!»
F.A.N ringte, men jeg hadde allerede sprunget av gårde for å male! (Se sinna?ja!) Jeg skrev melding: «Ring på nytt!» Plutselig tikket det inn melding, F.A.N hadde prøvd å ringe. Akkurat i det sekundet F.A.N prøvde å nå meg på nytt, fant min telefon ut at den tok juleferie. Den nektet å ringe. Jeg hadde dekning, men det eneste den gjorde var å gi beskjed på mld at F.A.N hadde prøvd å ringe! Det tikket inn fullt av meldinger om at F.A.N hadde ringt! De gjorde virkelig en innsats på å ringe! En stressa meg, brølte til telefonen: “Men herregud telefon! Hvorfor ringer du ikke?! Du kan tydeligvis motta melding!« En veldig stresset, meg skrev på chatten: «Noe er galt med telefonen! Det er ikke jeg som er vrang!»
Til slutt fikk vi kontakt, og hadde faktisk en ganske lang, rolig og hyggelig samtale! Julemirakel? F.A.N sa «håper det ordnet seg», og jeg sa: «Jeg vil faktisk heller ha en jobb, jeg vil ikke leve av staten sine penger…. Osv osv bla bla bla. Og forresten! Hvilket spørsmål skal jeg svare på? Jeg finner ikke spørsmål. Det er alt for mye jul og nisser her!»
Jeg tror – TROR – at det gikk opp for F.A.N at jeg hadde faktisk ikke prøvde å være vanskelig de gangene de måtte legge inn noe eller at jeg ikke ville. For plutselig husket jeg ikke hvordan jeg gjorde det. Jeg TROR faktisk F.A.N innså at hodet mitt av og til ikke fungerer. Jeg kan bli vist eller gjøre en ting 99 ganger, men plutselig – den 100. gangen, så husker jeg plutselig ikke hvordan ting gjøres! Jeg tror faktisk F.A.N oppdaget at jeg faktisk noen ganger ikke er kognitivt til stede! For første gang så følte jeg at jeg faktisk fikk hjelp. Uten en undertone av ironi og spydighet og spydige kommentarer som «du er ikke så dum» (jo, noen ganger så!) Du prøver bare å være vanskelig».
Men det var et julemirakel for de også. For jeg sa faktisk unnskyld. Unnskyld for alt jeg har sagt og alle gangen jeg holdt på å ta av i sinne. Jeg sa til F.A.N at det er fordi jeg er redd, stresset og jeg vil faktisk ha en jobb. Når jeg er redd, så blir jeg sint». Vi ønsket hverandre god jul og la på. Det var den første fine samtalen jeg har hatt med F.A.N. Jeg satt og tenkte at magefølelsen min hadde rett! Utrolig hva den vet! Fikk jeg unnskyld tilbake? Nei det hadde jeg ikke regnet med, men jeg klarte å være et større menneske og jeg har mitt på det «rene.»
Oppdatering: Dette var den siste samtalen til dags dato jeg hadde med F.A.N. Som var godt… på mange måter… godt at det var den siste til dags dato. Men også godt at det faktisk gikk an å snakke vanlig med hverandre…. Oppdatering på oppdatering: Det ble ikke den siste samtalen allikevel,men de var ikke like vanskelig denne gangen. mer om det siden.