(69) Det har jeg også gjort

Det har jeg også gjort!

Det er mye man går glipp av, men jeg har på en måte funnet en måte så jeg ikke får glipp av såå alt for mye.

Om noen går tur, så sender de bilde. Om noen er på tur på fjellet, ringer de så jeg kan se utsikten og få se hvordan det ser ut der oppe. På en måte så er jeg med på turen… Jeg har tatt veldig mange toppturer, jeg! Skikkelig sprek!

En gang lånte jeg en smartklokke, for jeg skulle se på pulsen – den var så rar. Jeg lå i senga og skulle gå på kjøkkenet. Akkurat når jeg kom fram, så begynner klokka å feire for «jeg» hadde tatt 10 000 skritt! Herregud hvor sprek jeg følte meg! Jeg hadde gått 10 meter og da hadde jeg liksom gått 10 000 skritt!

Mamma leste en bokserie som har hørtes så spennende ut, men jeg har ikke hjerne til å lese så mye. Så hun har forklart kort hva bøkene handler om… Å, for noen spennende bøker! Akkurat nå er det ventetid på bøkene på biblioteket… så jeg sitter og er spent på at mamma skal få lese boka ferdig!! Jeg har aldri vært så spent på bøker jeg aldri har lest! Samme dagen som jeg skrev dette fant jeg ut at forfatteren hadde dødd! Som om livet ikke har nok ubesvarte spørsmål! Har forfatteren skrevet den siste boka ferdig!? Jeg sendte det til mamma og skreiv: »Å nei, nå får jeg ikke vite slutten på en serie jeg aldri har lest!» Det er så klart synd i den stakkars familien hennes, som mistet sin mor og ektefelle alt for tidlig! Man må jo tenke litt på de også! Det må være vanskelig å miste noen man er glad i, så tenker resten av verden på at de ikke får vite slutten på en bok! Jeg følte meg litt slem etterpå…

Det er ikke bare bøker jeg ikke får lest. Det er noen tv -spill også som ikke spiller på lag med ME. Det er så mye sniking og gudene vet hva. Men jeg kan sitte og se på andre som spiller, og late som det er jeg selv som spiller. Det går bare i små øyeblikk for det er så spennende! Også er det ikke gøy at noen roper «Du må slå! Nei skyte! Gjem deg! Nei løp! Du må LØPE! FORT DEG DE KOMMER! Å flaks, VI klarte det!»

Det kan være litt skummelt å leve gjennom andre… men det er min måte å ikke gå glipp av mer enn det jeg gjør. Det er jo toppen som er målet på turen og den får jeg sett. Det er jo slutten på boka man gjerne vil vite, og den får jeg også. Så på den måten kommer jeg meg på toppen, jeg kan gjøre andre ting enn å stå å stirre i en bok, ikke få meg med noe, som kanskje ikke hadde vært like spennende om jeg måtte ha lest alt selv. Jeg har mye mindre tid enn det jeg skulle ha hatt, så på disse måtene får jeg tilbake litt uten å bruke så mye tid på ting. Plutselig er jeg jo på fjelltopp, samtidig som en bok er ferdig lest. Kanskje en dag, kan jeg også dra på toppturer og lese bok. Det brukte jeg og mamma å gjøre før. Vi dro på toppturer for å lese Harry Potter… Mamma brukte å lese, jeg brukte å se på utsikten og høre på. Mamma har en ganske behagelig lesestemme, så jeg går tilbake til når jeg var barn og hun leste til meg. Det er ikke nøye hva mamma egentlig leser, det nesten som at det blir koselig når mamma leser F.A.N brev. Men bare nesten.