Tusen takk
Man lærer seg ganske tidlig at det er viktig å si tusen takk eller takk… Nå kan jeg egentlig ikke huske at jeg sa så mye takk … (mamma takket jeg ikke for ting når jeg var liten?)
Etter alle disse årene har jeg sagt mye takk og tusen takk. Problemet nå er at alt er ironi. Det er litt gøy når du sier «Tusen hjertelig takk for all hjelp”. Noen systemer tar ikke ironi og du får «vær så god!» Med en skikkelig hyggelig og fornøyd stemme som sier « Å, jeg gjorde en så fin jobb, jeg er så flink”. Noen sier værså…( lystig stemme) god… ( ok var det ironi?) Og den tredje: «Vær så god?» Da har jeg lyst til å si «nei, det var ikke noe spørsmål!»
Jeg fant ut at jeg har en del ting å «takke for», så jeg tenkte jeg skulle lage en tusen takk blogg. Dessverre så er det ikke et system som tar all æren, det er en del…
Tusen takk kjære F.A.N du som bestemmer over himmelen og de syke her på jorden.
Tusen takk for at du sa at jeg ikke var god i hodet… Jeg følte meg veldig bra etterpå… Jeg trodde først det var en tull, men det var ikke det…
Tusen takk for at du sa at min sykdom er en motesykdom… Jeg følte meg enda bedre enn når du sa jeg ikke var god i hodet… Jeg valgte ikke selv å få denne sykdommen, så hvordan kan det være mote? Jeg trodde mote var noe man valgte litt selv..
Tusen takk for at du sa at det sto på min vilje om jeg ville bli frisk… Hvorfor har jeg ikke tenkt på at jeg bare kunne bli frisk om jeg bare jeg bestemmer meg for å bli det? Jeg prøvde, men det gikk ikke. Må jeg jobbe mer med viljen min da?
Tusen takk for at du sa rehabilitering var en belønning på at jeg klarte noe som var på nett…
Tusen takk for alt håpet dere har tatt fra meg.
Tusen takk for den lave selvfølelsen dere har gitt meg… Dere sier jeg skal gjøre ting for å få bedre selvtillit… Det hadde jeg… Jeg hadde lagd en genial arbeidsplan for egen vilje som jeg ikke kunne tape på…. Nesten hver dag fikk jeg en booster for jeg var så flink. Det tok dere bort når dere presset meg igjennom mange ting som jeg ikke fikk til. Det var når dere kom inn i bildet at jeg fant ut hvor syk jeg var og hvor håpløst det er å være syk..
Tusen takk for drukningsfølelsen dere gir meg.
Tusen takk for at dere hører og ser HELE meg.
Tusen takk for alle de feile diagnosene dere ga meg for dere var mer interesserte i deres egne tanker enn hva jeg sa. Jeg har faktisk ikke energi til å prøve ut diagnoser jeg ikke har. Jeg har nok med de jeg har.
Tusen takk for at dere var så trangsynt at jeg ikke fikk diagnosen på mange år, når det står at man har best sjanse på å bli frisk om man får diagnosen fort.
Tusen takk for tryggheten dere gir meg. Jeg føler meg veldig trygg når dere ikke svarer på hvem som har ansvaret, og jeg følte med super trygg når du sa at om jeg ikke gjennomførte så blir det sosialen på meg.
Tusen takk for at jeg en dag tenkte «jeg er nesten smertefri». Jeg har ikke vært så smertefri siden jeg ble syk. Jeg glemte meg… Det var feil av meg å tenke det… For hver gang jeg tenker at livet er ganske bra, nå føler jeg ikke at jeg drukner, nå har jeg kontroll, så kommer dere og ødelegger med å blande dere i mitt liv…Dere sa jeg måtte trene meg frisk… Jeg ringte psykomotorisk fysioterapeut, for det var noe jeg måtte gjøre SELV… 6 måneder ventetid jeg tenkte «oj da har jeg tid til å planlegge hvordan jeg skal gjøre det… Hvile meg opp, finne ut av hva jeg ville få ut av treninga…» Dere fant ut at dere skulle blande dere og ordne opp. Dere uttrykte veldig klart at jeg måtte ordne selv! Istedenfor 6 måneder så fikk jeg plutselig bare en uke på å forberede meg… Livet mitt ble igjen innskrenket, smertene kom tilbake, verre enn noen gang… Etter en del treninger fant JEG ut at dere hadde henvist meg til feil person…. Tusen takk for all hjelp! Tusen takk for at dere herpet kroppen min. Tusen takk for at dere sa at jeg måtte gjennomføre trening og rehabilitering, hvis ikke ble det sosialen på meg… Tusen takk for at dere ordnet trening rett før rehabiliteringen… Tusen takk for at jeg nå er verre enn noen gang … Tusen takk for at nå klarte jeg ikke å gjennomføre hverken trening eller rehabilitering
Tusen takk for 300 hundre i feriepenger… Vet dere hva jeg brukte de på? Psykomotorisk fysioterapeut som dere krevde jeg skulle på… Det ble ingen is….
Men nå skal jeg ut av det ironiske hjørnet og faktisk gå i det seriøse hjørnet…
Tusen takk til familien min og vennene mine. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dere. Jeg føler meg veldig heldig som har dere .
Tusen takk til behandlere, fysioterapeuter, psykomotoriske fysioterapeuter, noen leger, naturterapeuter, manuellterapeuter, hypnotisører, energiterapeuter og de jeg ikke vet hvilken utdanning de har (ingen kan si at jeg ikke prøver alt for å bli frisk). Mange av dere blir ikke hørt. Selv om dere kan sitte på informasjon som ingen andre har tenkt på eller vet. Dere vet mer om hvordan en kropp fungerer enn systemene, men allikevel har dere ingenting dere skulle ha sagt! Men tusen takk for at dere hører og ser. Tusen takk for at dere tror på personer. Jeg vet hvordan det er å være jeg er «bare” en… Man kan godt ha svaret, men man er bare « bare” en, så det er ikke alle som ser deg når du bare har en «liten» utdanning. (Ironisk siden F.A.N ikke behøver å være utdannet…) Noe som er dumt, for til og med en ufaglært kan ha informasjon du ikke vet… Men tusen takk for all hjelp og innsats!