Logisk?
Det er en del ting som jeg har lurt på når det gjelder F.A.N… Hvor er deres logikk? De er så opptatt av å følge en rutine at de glemmer sine egne regler, de misforstår sine egne regler. De glemmer hvordan de skal behandle folk. De glemmer at de ikke har lov til å stille diagnose eller ikke har lov til å legge seg borti hvor folk skal på behandling.
Jeg fikk vite at om en sykdom varer mer i 7 år, så er det som oftest ikke noe å gjøre… Det har de misforstått (evt tolket slik) med at de må pine folk i 7 år før de hjelper deg.
Når du får uføretrygd, så er det ikke lenger at du er det for resten av livet… Det betyr at du kan gå tilbake i jobb om du blir frisk eller friskere. Meeeeeen, det er vanskelig å få uføretrygd… Fordi de regner med at du blir det for resten av livet. Men er det ikke større sjanse om folk rett og slett kan bli bedre fortere om de blir tatt seriøst fortere? Er det ikke større sjanse at du kan komme deg tilbake i jobb, om du ikke blir presset til det maksimale før du får hjelp?
Unnskyldningen til F.A.N for at jeg ble presset til over maksgrensen var at jeg var så ung… Jeg har ikke en sykdom som har aldersgrense… Unge klarer ofte å bli frisk, men de har jo en grense – det spørs jo hvor mye som blir ødelagt føøør man får hjelp.
Og om jeg kunne fått fred, så hadde jeg kanskje kunnet bygget meg opp fortere og kommet meg i jobb fortere, men istedenfor skal de ta 100 prosent av livet før man får hjelp.
En annen unnskyldning er at jeg «plutselig» kan våkne frisk… Å, hvor godt hadde ikke det vært? Mirakler skjer, men ikke så ofte man vil. Har de glemt ordet realistisk? Enn om de hadde sagt til demente at «nei, du får ikke hjelp for du kan ha klare øyeblikk». Men betyr det at den demente er frisk? Er den demente akutt frisk i ett minutt eller er det en med demens som har et klart øyeblikk? Om en med demens har et klart øyeblikk, så ser ikke jeg på personen som frisk. Det er ikke sånn at jeg sier til den demente: «Akkurat i dette minuttet når du har et klart øyeblikk så får ikke du være på sykehjemmet for du er frisk AKKURAT NÅ. Kom tilbake om ett minutt, når du ikke har et klart øyeblikk»
Selv om jeg kan ha gode dager, så betyr ikke det at jeg er frisk. Det betyr at jeg har «ett klart øyeblikk«.
En annen ting som jeg har stusset over, er at når F.A.N truet med at om jeg ikke gjennomførte trening og rehabilitering, så ble det sosialen på meg… Men de sendte meg på trening rett før rehabiliteringen… (se rehab). Den siste treningen skulle jeg ha uka før jeg skulle på rehab… Jeg har altså en sykdom der man må være ekstremt forsiktig med div aktiviteter, spesielt om personen ikke har kontroll (på sykdommen/den/dårlig periode). Jeg har en sykdom der det kan ta ekstremt lang tid og komme seg eller at man må bruke lang tid på å spare energi. Så blir jeg sendt på trening kort tid i forveien av rehabilitering? Hvor er logikken- jeg havnet jo så klart der at jeg ikke klarte noen av delene, men allikevel så er det MIN feil? Hva?!
Dobbelt ikke nok med det, men de sendte meg til feil person… De ga meg beskjed om hva slags behandler jeg måtte ta kontakt med! Så skulle de PLUTSELIG «hjelpe”, og sendte meg feil?! Og det er OGSÅ MIN FEIL! Men det er sikkert for at jeg oppdaget det, uten at de gjorde det..
Jeg tror at F.A.N og kanskje noen andre tror at når man har ME, så har man ett valg. «Gidder jeg eller gidder jeg ikke?« Det er dessverre ikke ett valg, man har ikke et valg.
Det jeg fikk mest bakoversveis av, var når F.A.N sa jeg måtte uføretrygdes fordi jeg var for syk til å ha en jobb…. Men for å få hjelp, så måtte jeg sendes på « behandlinger” og «mirakelkurer« som jeg ble verre av… For at de skulle finne ut om jeg virkelig var syk….hvordan er det logisk?
Jeg forstår at det kan ikke bare være å få penger. Jeg kan forstå om det var JEG som ville bli uføretrygdet at jeg måtte igjennom alt. Men når det er F.A.N som vil jeg skal søke om uføretrygd, så må jeg på behandlinger som gjør meg verre.
JEG vil jo jobbe, men F.A.N sier jeg er for syk…?!..?! «Du må innse at du er syk…?», sa F.A.N til meg…
Jeg må ærlig innrømme at jeg er ett spørsmålstegn. Men ikke nok med det – de har tydeligvis en ting at om jeg klarer noe, så klarer jeg sikkert mer… Men om jeg ikke klarer – ja, da blir det visst sosialen på meg… Så jeg vet ikke om jeg noen gang har vært så fanget mellom barken og veden. Jeg føler meg som en skikkelig barkebille. Men hvordan kommer en barkebiller seg løs? Det er jo tap tap uansett.
Jeg hadde 3 forskjellige aktører som rådet meg til å IKKE dra på rehabilitering. Deriblant Rehabiliteringen, som sa at det ikke var vits at jeg kom- jeg var for dårlig. Men enda truet F.A.N med at det var dumt at jeg ikke dro, for jeg kunne miste alt av stønad.
Men jeg kunne jo ikke akkurat dra på rehabiliteringen etter at de sa det ikke var vits. Det sto i innkallingen at de forventet at jeg kunne gjennomføre programmet. Det skremte meg, for jeg visste jo at jeg ikke hadde sjans til å gjennomføre det. Og enn om jeg tok opp plassen til noen som faktisk hadde klart å gjennomføre det…
Derfor fant jeg med hjelp av mamma og pappa en plass der jeg kunne ta det på nett… (teorien på nett, behandling hos lokale behandlere). Men det var ikke akseptabelt. Og F.A.N har ikke en gang lov til å legge seg borti hvor jeg drar. Der ble mye mindre plass mellom barken og veden… hva er viktigst? At jeg gjennomfører eller ikke gjennomfører? Det fikk jeg jo så klart ingen svar på… De har ikke en gang lov å kreve noe som ikke er hensiktsmessig… Rehabilitering sa dette var ikke en plass jeg ble frisk, det var ikke en mirakelkur, og det var ikke en plass for å sjekke om jeg kunne jobbe.
Så hva skulle jeg gjøre der da?
En gang sa F.A.N at jeg ble sendt på ting for at jeg skulle få selvtillit og lære å takle sykdommen. Sykdommen takler jeg! Det er F.A.N JEG IKKE TAKLER! Jeg har lagd en helt genial arbeidsplan, så selvtillit hadde jeg da nok av. Men jo mer jeg ble sendt på, jo mer så jeg hvor dårlig jeg var, når jeg ikke klarte å gjennomføre krav – og jo dårligere selvtillit fikk jeg… Ironisk og ulogisk. Jeg sitter her og ikke forstår noe og lurer på om det er jeg som er problemet. Er det jeg som ikke forstår logiske ting? For som sagt – jeg har aldri vært så likt et spørsmålstegn som nå. Dette er den nyeste selfien av meg:❓ Som du ser så er jeg litt sinna også…