(60)Tyrkia

Tyrkia

Når jeg var liten hørte jeg mye om Syden, og jeg ville også dra dit en gang for det hørtes så fantastisk ut. Problemet var at jeg visste ikke hvor det var, for fant aldri Syden på kartet! Jeg lette i bøker, kart og globuser, men ingen av de som var nevnt hadde svar. Jeg måtte til slutt spørre, men jeg ble ikke klokere! «Syden er ikke ett land, men mange land som er varme”. «Hvilke land er det?» «Mange!»

I 2015, før smellen i 2019, var jeg for første gang i utlandet. Eller det er ikke sant  – jeg har faktisk vært i Sverige… Men i det store utland, så var Tyrkia det første. Det første som traff meg var varmen -som var så rart, for det var jo natt! Jeg trodde de hadde varmet opp hele flyplassen. Det gjorde det ikke bedre at når jeg gikk inn på flyet i Norge så var det kaldt, så jeg hadde ekstra klær på. Det var ikke så varmt i den store jernfuggelen heller ( se Min vilje) .

Det første  som slo meg var de geniale lyskryssene! Det var nedtelling når det skulle skifte lys. I Norge må man gjette! En annen ting som jeg hadde lurt mye på… Var at når du ser film så hører du insektene som «knitrer» eller hva jeg skal si? Jeg lurte på om de gjorde det på ekte eller om det var filmtriks… Men man hører faktisk insektene!

 Dagen vi kom sto det en lokalmann som jobbet på hotellet og sa at ja vi var fra Norge, så så han på meg…»But you are finish.» Hvaaaa?! Ble så stresset for jeg visste jo ikke hva jeg hadde gjort for å bli finish før jeg egentlig hadde sett hotellet engang! Jeg hadde jo akkurat kommet! Men han mente jeg så finsk ut… (se Det går ikke an).

Må innrømme at jeg trodde vannet var mye varmere, så jeg fikk et lite kuldesjokk. Og det er ikke verst å få et kuldesjokk i alt for varmt temperaturland. Men det dukket opp et problem… Jeg fikk ikke til å dykke! Jeg bare fløt opp. Jeg tror jeg holdt på å sparke ned mange med turister når jeg plutselig så en fisk eller en stein jeg ville fange! Men her er man kreativ så det endte med at fikk noen til å dytte  meg under vann og sto oppå meg. Men hver gang jeg fant noe skikkelig spennende, så hopper de av fordi de  trodde jeg trengte luft! Jeg prøvde å holde meg fast i små stein rundt om, men jeg fløt som en redningsflåte!

Meg:» Hva gjør du?!»

»Jeg trodde du trengte luft?!»

Meg: »Nei, jeg trenger ikke luft og nå må jeg lete etter den fine steinen på nytt – typisk!» Holdt på å si at om jeg sluttet å røre meg så var det et tegn på at jeg trengte luft, ikke før!

«Er du klar over hvor dumt dette ser ut?! Det ser jo ut som jeg skal drukne deg!»

Meg:» Hmmm ja det har du kanskje rett i… Det ser litt dumt ut… Jaja få meg ned igjen, jeg har en stein å finne!» (Hva er verst? Om jeg sparker ned flere turister eller at ting ser litt dumt ut?)

Det var mye spennende ting å utforske. Vi var på en spennende borg. Vi hadde en taxisjåfør som var kjempehyggelig og viste oss rundt, og forklarte hva ting var. Jeg husker ikke hva han sa for jeg var opptatt med å se på ting, prøve å ikke svime av pga av varmen, å ikke kaste opp for jeg ble så sinnssykt syk der (se den som drukner roper ikke.) For å si det sånn: Fangehullene så veldig fristende ut – det var mørkt og kaldt.

Han tok oss med til en bananplantasje.. Ved første øyekast måtte jeg spørre hva det der var. «Det er bananer.»

Meg: »Bananer? Det er ikke bananer! De er jo små og rett.» Reklamen driver og skryter av bananer som sa “bend it like Beckham”… Men Beckham hadde tydeligvis ikke vært i Tyrkia og “benda bananene!” Hvilke bananer er det egentlig vi spiser?

Vi dro til en grotte, og den hadde virkelig mye godt med seg: Mørkt og kaldt! Når  jeg var i Tyrkia så hadde jeg ikke fått diagnosen enda, men kroppen min ga f i det og kom med masse symptomer. I den varmen klarte jeg så vidt å gå uttafor hotellet når det var dag…  Det var noen som snakket om at det var  varmerekord. Ja så klart er det det, tenkte jeg bare.

Jeg lå under en parasoll hele oppholdet –  hadde ikke tenkt å stikke en liten tå en gang i sola, når vi lå på solseng! Jeg begynte å merke at når man lå til ettermiddag så fikk man “belønning” – plutselig kunne det komme en kald vaskeklut, meloner og gudene vet hva de på hotellet ga ut. Og det var så gøy! For det føltes ut som en ekte belønning siden jeg «måtte» ligge og  stekes! Jeg lå ute på trass bare for å få belønningen! Var jeg over all formodning ute i sola, så måtte jeg forte meg tilbake, for jeg ville ha den isete vaskekluten!

Det var noen dager med regn, og det var ikke lite regn! Det var skikkelig uvær! Deler av taket på nabohotellet blåste av. Jeg spurte de rundt om hvor lang tid de kom til å bruke for å fikse det. I Norge kan det godt ta noen uker. Men jaggu dro de på taket før uværet var ordentlig ferdig og begynte å reparere. Jeg var på tur til å rope om det der virkelig var etter HMS, for det så ikke sånn ut! Det så skikkelig skummelt ut!

En gang begynte det å regne mens vi satt under parasoller. Nesten alle flyktet inn, utenom noen få unntak. Vi syns det var godt med litt regn. Plutselig begynte jeg å legge merke til at alle som var igjen snakket nordnorsk! Det var gøy!

Etter en uke ble jeg kjempedårlig, men jeg har nok aldri vært så rein fra innsiden! Det var flere som sa at jeg kunne be forsikringen om få pengene tilbake siden jeg ble syk. Jeg sa at det går helt fint! Jeg trenger ikke å få pengene tilbake. Jeg hadde jo en fin tur, selv om jeg ble syk, men det viktigste av alt: Jeg ble frisk til jeg skulle reise hjem, og  det var virkelig en guds gave – det hadde virkelig ikke vært gøy å være meg eller andre om jeg hadde vært like  sjuk på flyet! Den siste dagen dro vi bare og loffet rundt. Vi  traff en veldig gøy mann på kaia. Jeg har litt lyst til å treffe den mannen igjen! Bare for å si han tar veldig feil (hvorfor? Se F.A.N’s mange ansikter, hvertfall to)! Men selv med varmerekord, oppkast, kuldesjokk, og  rare bananer så var det en veldig fin og spennende tur!