Drømmer
Det er ikke bare virkeligheten som kan være slitsomt…
Jeg drømte en gang at jeg syklet langt! Rotet meg bort i en tunnel og brukte masse energi på å komme ut. Når jeg endelig kom ut var det et shoppingsenter fullt av styr! Når jeg skulle dra igjen, måtte jeg opp en helt syk bakke, den var så bratt at du måtte ha et tau for komme deg opp!
Da jeg endelig var på toppen rotet jeg meg bort i tunnelen igjen! Og plutselig havnet jeg tilbake nederst i monsterbakken. Begynte oppstigning på nytt. Fant ut at jeg kunne ta en annen vei, der det var en trappeoppgang med uendelig med trapper. Jeg måtte bære sykkelen opp alle trappene! Når jeg endelig kom meg opp, kom jeg i tunnelen og rotet meg bort enda engang!
Jeg måtte begynne helt på nytt igjen! Jeg tok både bakken og trappene denne gangen. Kom til tunnelen.. Det ringte i telefonen, og jeg måtte forte meg å dra tilbake. Noe hadde skjedd, husker ikke hva. Der sto jeg i tunnelen, stresset som bare det og lette etter vegen ut!
Jeg fant den til slutt, men jeg var så sliten at jeg klarte ikke å sykle tilbake. Prøvde å ringe etter hjelp, men ingen kunne hjelpe meg! Jeg fortsatte å sykle for jeg måtte jo hjem! Var så sliten når jeg våknet at det var nesten som det hadde skjedd på ordentlig!
Ett annet mareritt jeg har, er at F.A.N hiver meg ut i en jobb som jeg ikke klarer å få til … Jeg planlegger og styrer og får det ikke til. Det ender som oftest med at jeg flytter inn på jobb, så jeg har senga nært og kan legge meg når jeg har pause.
De beste drømmene jeg har er at jeg løper maraton. Først starter det med en angst for hvordan skal jeg klare det?! Men så finner jeg ut at jeg er frisk, så jeg hopper av gårde! En annen drøm er at jeg løper rundt og hopper av gårde – og plutselig så flyr jeg og er HELT fri… Det er de beste drømmene å ha…