Jeg gir opp eller hvordan gjør du det
Dette skulle egentlig være to forskjellige, men jeg fant ut at de hørte egentlig ganske mye sammen. Vi begynner med jeg gir opp. Mange lurer på hvorfor gir jeg ikke opp.
Jeg gir opp
Jeg vet ikke hvor mange behandlere som har spurt: « Har du gitt opp?»
Meg: »Ehh nei…
Behandler: »Hvorfor ikke?» Første gangen jeg fikk det spørsmålet ble jeg ekstremt forvirret. Det ble systemfeil i hjernen: «Error error. I don’t understand the question». Har man ett valg om å gi opp?! For gir man opp, så kommer man seg ikke videre. Man kommer lengere av å krype enn å legge seg ned, så lenge det ikke kommer ett ras da.
Og det høres jo ut som at jeg er i full fyr hele tiden, men det stemmer ikke. Jeg har gitt opp MANGE ganger. Problemet er at jeg har mange mennesker rundt meg som er veldig ressurssterke. Som drar meg opp igjen. Jeg ligger der og kjefter: »Men for f…gi opp i å hjelpe meg! La meg gi opp i fred! Takk!» De bare ler av meg og sier «nei da, kom igjen nå skal du opp». For de som har sett filmen Innsiden ut, så ser det ganske sånn ut. Normalt er jeg glede, men noen ganger er jeg sorg, så de andre som er glede må gå rundt og dra på meg. Mens jeg roper «gi opp»! Jeg kaller det gi -opp- pause, for noen ganger har jeg behov for å gi litt opp for å få energi til å ikke gi opp senere.
Jeg var i i full krangel med F.A.N…(lurer på hvor mange ganger jeg egentlig har skrevet den setningen.) Det handlet om rehabilitering… Jeg fant ut en uke før jeg skulle være der at jeg ikke har penger til flybilletter! Jeg hadde 50 øre på kortet…ok… Jeg skal ikke overdrive…
Jeg hadde 95 øre på kortet. Skreiv til F.A.N at de måtte dekke det for jeg fikk ikke penger før dagen jeg skulle være der, og jeg får penger på ettermiddagen. Det er alt for sent når jeg trenger penger på mårran! F.A.N skreiv at «nei, de dekte ingen ting. Jeg måtte snakke med pasientreiser, for jeg fikk etterbetaling»! Men hva hjelper etterbetaling, når jeg ikke kan foran- betale?! Fikk beskjed om at jeg måtte kontakte sosialen! Men hva f… Er ikke sosialen F.A.N.?! Jeg forstår ingenting! Ingen som ga beskjed til meg at jeg måtte passe på å søke stønad om jeg var blakk! Jeg hadde så mye annet å tenke på at jeg hadde glemt flybilletter. Fikk beskjed om at jeg måtte sende en søknad til sosialen. HVORDAN?! Jeg kan ingenting om sånt! Om de bruker like lang tid som resten, så får jeg sikkert beskjed mellom 3-6 måneder eller ett år at det er avslag! Mamma ringte tilfeldig: «Hei hva gjør du»?
Meg:» Ingenting «
M:» Er det noe galt?»
Meg:» Nei…»
M:»……»
Meg :Vrææææææææl”. Jeg krangler med F.A.N! Jeg har ikke penger, til Tromsø, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!» Vrææææl snufs snufs.
M: »Men herregud, vi hjelper deg! Det er ikke noe du trenger å tenke på!»
Meg:» Men hva gjør de som ikke har noen?!»
M: »Hæ?»
Meg:» Hva gjør de som ikke har noen?!»
Mamma: »Ehhh…hvorf… Nei det kan du spørre om… Jeg vet ikke…»
Hvordan klarer du det
Hver gang jeg har vært i en situasjon som jeg ikke har klart å løse selv, har jeg bestandig fått en vond klump i magen og tenkt: «Hva skulle jeg ha gjort om jeg hadde vært alene!?»
Når folk spør meg om hvordan jeg klarer å leve slik, så sier jeg bestandig at jeg har ikke noe valg. Men om jeg ikke hadde blitt dratt opp og jeg faktisk hadde et valg om å gi opp. Hvor hadde jeg vært da?
For når jeg sier jeg ikke har noe valg, så er det jo for at jeg ikke har noe valg. Jeg vet ikke hvordan jeg kunne klart dette alene. F.eks når jeg fikk avslag på F.A.N, så står det at man må klage innen da og da. Jeg var på tur til å bare skrive: »Jeg klager, dere er dumme dere! Gå litt skole før dere avslår ting!!»
Mamma og jeg brukte flere dager på klagen. Jeg hadde kommet til og brukt mange år på den, om den i det store og hele hadde blitt ferdig! Jeg leste et tilfelle i nyhetene om noen som hadde ME, F.A.N hadde dårlig kunnskap og holdning og den person sto alene. Jeg tenkte og tenker enda så mye på den personen. Jeg får en skikkelig klump i magen bare av tanken på, både hvordan den personen og andre som ikke har noen, har det. Når jeg leste om det fikk jeg enda mer fart på bloggen for jeg håper jeg kan gjøre en forskjell og kanskje hjelpe de som står alene. Litt høye tanker om seg selv? Ja absolutt, men man må prøve!
Oppdatering: I ettertid fikk jeg vite at pasientreiser kan foran-betale flyreiser, er det sant?! Det var ingen som informerte om det til meg! Jeg har heller ikke hatt noen gi-opp-pause siden våren 22.