(52) Påske og tilrettelagte minner

Påske og tilrettelagte minner 

For første gang på mange år, skulle jeg i 2023 gjøre påske ting. Jeg skulle sitte oppe sent, spise påskefrokost, påskemiddag, jeg skulle isfiske…Påskefrokost og middagen klarte jeg med glans. Være oppe sent måtte jeg glemme. 

Isfiske fikk jeg faktisk med meg. Vi skulle ikke så langt, men langt nok i dyp snø. Skulle jeg ta ski? Det hadde  vært det logiske valget, men det ble ikke ski… Jeg må ha løype, der jeg skulle var det ikke løype, også var det sikkert 2 meter nysnø.  

Jeg har løypeski… Å vasse rundt i 2 meter løssnø, med løypeski, kan bli litt dumt… Så jeg fikk låne truger… Mannetruger! Ikke tilpasset min anatomi… Men bedre enn å vasse rundt og drukne i snø. Jeg gikk som ei and og trynet som en skorstein, for trugene satte seg fast i hverandre, i meg, greiner og rett slett i luft kjentes det ut som. 

Men jeg kom fram! Det var noen tunge 100 meter! Etter litt pause og kakao, ville alle rundt meg at jeg skulle se om vi hadde fått fisk. Jeg syns det var unødvendig, siden de sto ved hullene – de hadde nemlig sjekket alle hullene.  Men etter litt masing klarte jeg komme meg fra kakaoplassen til fiskeplassene… «Tror du det er fisk» ble jeg spurt om når jeg kom  fram. Jeg tok i snøre å sa »nei det kjentes tomt ut«  

«Kan du prøve å ta den opp?»  

Dette var dumt tenkte jeg… Her hadde jeg sittet godt på kakaoplassen, ble ropt til fiskeplassene. Ble spurt om det var fisk, når jeg så på at de sjekket for fisk for 2 min siden… Ikke nok med det, jeg kjente jo at det ikke var fisk på! «Men kanskje du skal ta opp snøre for i hvertfall å sette på nytt agn?» Ja hvorfor ikke. Det er jeg som bruker å få ansvaret for å sløye fisk og sånt, så jobben min har nå blitt forandret til agn-portør… 

Jeg begynte å sveive opp, og alle sto rundt meg, så på meg og smilte! Pappa tok fram telefonen og begynte å skulle filme… Jeg tenkte dette er noe av det rareste jeg noen ganger har vært på med på! Hvorfor er det så spennende at jeg skal sette på agn!? Men men tenkte jeg . 

Jeg fortsatte å sveive… og plutselig kommer det en fisk! Hvor kom den fra?! Jeg har virkelig mistet mine isfiske egenskaper! Jeg utbrøt: »En fisk!!?» Og begynte å sveive fortere for å få den opp! Hvorfor? 1. Det er det jeg er opplært til! Få fisken fortest mulig opp uten å miste den. 2. Det ble spennende for jeg har ikke fisket og fått fisk på 1000 år. 

Jeg hadde nesten fått den opp av hullet, når pappa ropte»: Nei, ikke så fort! Pakk den nedi hullet igjen! Jeg har ikke fått slått på kamera enda!»   

Jeg havnet rett i spørsmålstegn modus! Pappa har aldri sagt at jeg skal legge fisken tilbake i hullet! Når vi var på isfiske, når jeg var liten var det om å gjøre å få fisken UT av hullet fortest mulig, så den ikke ble borte!  IKKE putte den TILBAKE i hullet! Det var noe nytt! Men jeg er da en lydig « unge», så jeg stappa fisken fortest mulig tilbake… Jeg så meg rundt for å se om jeg kunne prøve å forstå denne galskapen. Og når jeg så på alle som sto rundt, var spente, smilte, pappa som stresset med å få video på telefon, fisken som plasker rundt i hullet og var like forvirret som jeg. Da skjønte jeg ENDELIG hva som foregikk.  

De laget minner… Minner om den første påskeutflukten på mange år. For ikke å snakke om den første fisken på ekstremt mange år. Jeg hadde rett i at de sjekket hullene, men de lot hullene som var fisk i ligge og ropte meg opp til fiskeplassene når det var fisk, for at akkurat JEG skulle få følelsen av å få første fisken på mange år…. Bare dumt at jeg var litt « kranglete», følte meg litt dum når jeg så alle de glade ansiktene.  

Plutselig sa pappa :» Ja, jeg filmer! Få se om du har fått fisk, nå skal vi se om hun får fisk. Spennende !» Jeg sveivet det jeg kunne for den forvirra fisken hadde begynt å svømme nedover igjen. Til min store overraskelse klarte jeg å si :» En fisk!?!» like overrasket som første gangen. Og  alle rundt feiret som om ingen visste at det var fisk der og at ingen visste at jeg nettopp hadde stappa den stakkars forvirra fisken tilbake. Så det er « ingen bevis « på at det var  «tag» nr 2 og at jeg måtte stappe fisken tilbake i hullet.  

Det måtte vært en veldig forvirrende og slitsom tur for fisken.  Men noen ganger må man tilrettelegge minner når man er syk. Det er viktig å lage minner når man kan og tydeligvis jukse litt på minner. Og  det ble en veldig artig opplevelse selv om den var litt rar. Og  hvor heldig er ikke jeg, at jeg har noen som tilrettelegger minner og gjør minnene så fine og spesielle! Det er en fisketur jeg ikke kommer til å glemme med det første,  pluss at jeg følte  meg nesten  som  en reality stjerne som  måtte gjøre en ekstra tag. Jeg syns personlig at jeg var  ekstremt flink å spille like overrasket som  jeg var første gangen, for jeg  var veldig overrasket over at jeg hadde fått fisk. Det endte  « bra» for alle utenom fisken… Jeg fikk  min første fisk og  de rundt meg laget minner om at jeg fikk min første fisk på mange år. Tusen takk alle sammen! God påske!