Lang dag
Det er spesielt de eldre som forstår det å være syk. De kan lettere forstå hvordan det er å være syk. Det er også spesielt den eldre garde som er redde for at yngre syke folk har lange dager.
Så klart har du noen som tror at de yngre ikke kan være syke – de er mer på at er du ung så er du frisk og bekymringsløs. Hvis de ser en ung person som meg, utslitt og har pause i en sølepytt (se Myter og Samfunnet bestemmer), vil de kanskje ikke tro at de selv kan komme opp den bakken.
De som er bekymret for de yngre som er syk, er ofte VELDIG bekymret. Hver gang jeg blir spurt om jeg har noe å fylle dagene med, sier jeg bestandig at «ja da, jeg har tusen ting å gjøre, ikke fare med meg”
Det er sant jeg har 1000 ting å gjøre. Jeg er kreativ, så jeg finner som oftest på noe… Det at jeg kanskje bare klare å gjøre 0,5 prosent av alle de tusen tingene er ikke noe jeg jeg informerer om.
Eldre syns ofte at det er veldig trist med syke unge folk. Jeg vil ikke at de skal ta min sorg eller mine bekymringer. De blir veldig glad når de tror jeg fyller dagene mine…… Noen setter jo så klart spørsmålstegn ved hvor syk jeg egentlig er, siden jeg gjør så «mye”. Da kan det hende jeg må forklare litt mer og sier at det kommer an på dagsformen. For jeg vil ikke bli stemplet som «lat ungdom på trygd» heller.
Jeg lurer litt på det selv også. Hvorfor synes jeg ikke at dagene blir lange? Jeg burde jo ha lange dager! Å nei, har jeg begynt å bli komfortabel med å være hjemme?! Det vil jeg ikke, for mitt mål er at en gang i livet, før jeg dør, skal jeg komme meg ut i jobb igjen!
Jeg måtte ta på meg forskerhatten. Jeg begynte å tenke etter hvorfor jeg ikke har lange dager, jeg begynte å tenke over hva jeg gjør i løpet av en dag . Jeg fant ut at jeg gjør ikke alt for mye, så hva er det som gjør dagene korte? Jeg vil heller ha lengre dager.. Så begynte jeg å tenke over, hvor lenge jeg var oppe fra senga i døgnet…
7 timer er jeg oppe i døgnet… Først ble jeg glad for at jeg ikke hadde begynt å bli komfortabel med å ikke å ha jobb. Så kom redselen over at jeg tilbringer like mye utafor senga som andre tilbringer i senga… Er det sånn livet mitt skal være? Skal jeg tilbringe resten av livet med 7 timer «oppetid»? Jeg tenker med meg selv at «Ok, jeg må gjøre det beste ut av det… «
Og de 7 timene SKAL jeg ha! De 7 timene er noe jeg kommer til og sloss for å ha. Det hadde jeg begynt å gjøre når F.A.N kom med sine «gode” ideer. En gang sa jeg at jeg syns ikke jeg var så veldig kravstor når jeg var takknemlig for 7 timer oppe, jeg vet at det kunne vært verre. Og derfor vil jeg «beholde mine 7 timer – basta»!
Jeg har virkelig begynt å gi F.A.N problemer… Jeg er ett skikkelig «problembarn”. Når F.A.N finner nye ting jeg må igjennom finner «jeg» (altså mamma og pappa) nye plasser som er noe av det samme, men lettere. Enten via reisevei eller lettere opplegg. Det er IKKE populært! Man skal gjøre det F.A:N befaler og sånn er det. Man skal virkelig ikke tenke selv!
De motarbeider deg til det fulle. Jeg spurte de hva de syns er viktigst at jeg gjør – noe jeg kan klare eller at jeg gjør noe jeg absolutt ikke klarer? Det er visst mer nøye å gjøre det jeg ikke klarer, noe som er ganske logisk… Jeg hørte (ta det med en klype salt vet ikke om det er sant) om noen som hadde oppfylt alle krav og fikk ikke hjelp fordi de KLARTE å gjennomføre det F.A.N befalte! Men jeg tviler ikke på at de faktisk er så frekke. Det virker som at de vil at du skal bli sykest mulig. Noe som ikke virker så logisk, for om du får hjelp med en gang, så er det jo større sjanse for at du kommer deg på jobb igjen… De har allerede tatt sjansen min til å kunne ha en liten jobb og nå ser det ut som de er ute etter sjansen min til å ha et lite liv utafor senga