Rar telefonsamtale
(2021)Jeg satt og spiste frokost… Plutselig ringer det noen… Jeg var ikke våknet, så jeg fikk ikke med meg hvem som ringte… Det vet jeg ikke den dag i dag… Men det er en som spør om det stemmer at jeg har søkt på en ny rehabilitering av av lege og F.A.N, fordi de syns jeg burde få en lettere reisemåte… Jeg glemte å si til henne at legen syns jeg burde dra på rehabilitering som var nærmere eller lettere tilgjengelig… F.A.N mente som vanlig nei… De har motarbeidet meg i det meste.
Personen: “Ja, for det er jo et behandlingsted 17,5 mil unna der du bor!”
Meg: “Å det er DET ja… Hvorfor ble jeg ikke sendt dit da? Hvorfor blir jeg sendt til Tromsø, 74 mil unna? “
Personen: “Nei, det kan jeg virkelig ikke forstå! Men jeg kan søke deg dit…For det er sikkert en høyere egenandel på den plassen i Trondheim du ønsker å bli søkt til nå…”
Meg:” Nei, jeg tror jeg drar til Trondheim, til en nye plassen jeg har funnet”
Personen: “Den plassen du har funnet… Var det jo bare på dagtid, såååå… Da var det ikke sikkert hotell blir dekt”
Meg : “Det går bra, jeg kjenner folk i Trondheim. “(Skal dere virkelig NÅ begynne å bli bekymret for min økonomi!??! Enn når jeg brukte sparepengene mine og nesten gikk “konkurs”)
Personen: ” Åja, men…”
Meg: ” I Trondheim tar de på nett, det er derfor jeg vil dit.”
Personen: ” De gjør det ja… Ja… Men det KAN JO HENDE at du bare må dra 1 eller 2 ganger til den 17,5 plassen og at du kan ta resten på nett”
Meg: “Det er ikke noe jeg tar sjansen på, nå har jeg ENDELIG funnet en måte jeg KANSKJE kan klare dette på.”
Så fikk jeg både navn og direkte nummer på kontoret til den personen som ringte meg, i tilfelle jeg ombestemte meg… ( Hvor den lappen ble av, har jeg ikke peiling på. Jeg aner fremdeles ikke hvem som ringte…)
Hvorfor er det så viktig hvor jeg tar behandlingen. Hva taper de på om jeg tar behandlingen i et annet fylke… Er det penger eller statistikk…? Når det ble bestemt at jeg måtte på rehabilitering, ble det aldri nevnt den behandlingsplassen som var 17,5 mil unna. Det var Tromsø eller ingenting. Så hva er greia nå? Er det virkelig ingen instanser som bryr seg om meg som PERSON eller MITT liv?
Jeg vet at vi fra Nordland kan være litt kvass mot de i fra sør, for politikerne prøver virkelig å begrave Nordland, men har ikke Nordland bra nok tilbud, så drar folk en annen plass. Nå er det nesten som jeg hører mamma: “Ikke glem hvor du kommer fra” Når jeg sier de i sør, så mener jeg de som ikke vet hvor kjøttet de spiser kommer fra og ikke vet hva snø er. Og må stenge hele byen for 1 cm snø… Hvert år!
Når man ikke forstår problemet med at en med ME ikke klarer reisen… Så… Er ikke folk så smart? Reiseveien til Trondheim på 40 mil blir også tung, men jeg kan sitte i en bil. Jeg kan bestemme mer over inntrykkene jeg får da, enn med inntrykkene med fly eller tog. OG det blir også på nett, så jeg kan følge det hjemmefra- eventuelt fra senga. Jeg må kanskje dit for å si hei, også blir resten på nett.
Jeg er ikke glad i fly, så bare det er et stort hinder, jeg MÅ også ha med meg noen, for jeg må ha noen som kan snakke og vise veg når hjernen min drar på ferie. En flyplass er ikke ME- vennlig på noen måte. Og det er ikke tog heller. Det går så klart fortere med fly enn tog og bil, men som sagt: Med bil kan jeg bestemme mye av inntrykkene selv! Og om folk ikke skjønner hvorfor det er et problem å reise bort i 3 uker… Det er som å drikke te med Peter Pan og Nasse Nøff (se Myter). Folk skulle virkelig fått bestemt litt selv, man har (HADDE?) fritt sykehusvalg. Men det hjelper lite når F.A.N nekter deg og dra andre plasser! Men det hadde vært spennende å få vite hvorfor det ble plutselig nå ble nevnt min økonomi… Hva taper de på at jeg drar utenfor fylket? Man er virkelig ikke viktig før noen taper noe på grunn av deg…