(39)Positiv for helvete

Positiv for helvete

Over alt hvor enn jeg drar til behandling så sier de det samme: «Du må være positiv». Jeg svarer at jeg ER positiv (helt ærlig – jeg syns jeg er det). En lege nektet å gi seg, jeg sa jeg er positiv. Han: »Du må være mer positiv»

Meg: “Men jeg er positiv.»

Han: «Du må være ENDA MER POSITIV!».

Gikk ut derifra og prøvde å være MEEER positiv. Uansett hva som skjedde, så prøvde jeg å tenke positivt: «Å, jeg ramlet ned ei skråning, «au det var vondt» «Nei da det er ikke vondt, her skal vi være positiv» (Hvem er vi? Jeg vet ikke, jeg begynte bare å si vi) «Når man har smerter så kjenner man at man er i live. Jippi jeg er virkelig i live i dag!»» I dag kjennes det ut som jeg i hvert fall skal bli 120 år.» «Livet er så flott jeg elsker livet!» «Åja, i dag er kroppen min lyssky og vil ikke stå opp. Å, så flott, det blir en morsom dag på soverommet! Fun fun fun. «

Jeg forstår at det er viktig å være positiv, men jeg tror det er en fin middelvei. Det er faktisk ikke alt som kan fikses med å være positiv. Man blir ikke nødvendigvis frisk av å tenke lystige, gode enhjørningstanker.

Jeg begynte å krangle med meg selv (ikke høylytt krangling, en indre dialog, kanskje derfor jeg begynte å si vi). Jo mer positiv jeg tvang meg selv til å være, jo mer fokusert ble jeg på at jeg var negativ. Jeg brukte så mye energi til å bestandig snu ting til å bli positivt.

Jeg ble utslitt. Jeg tenkte dette er feil, jeg skal jo få mer energi av å tenke positivt. Hva skjer? Jeg ble kjempe frustrert, for var det en feil måte å være positiv på? Hva gjorde jeg galt?! Helt til jeg begynte å tenke på alt jeg har lært gjennom jobb og ved selv å ha gått i psykiatrien. Har du en dårlig dag eller har negative følelser eller noe, så skal du finne ut hva følelsen er, du skal kjenne på den. Så kan du begynne å finne ut hvordan du kan bli kvitt den og hvordan du ordner problemet. Når jeg gjorde det, fikk jeg en slags ro over meg.

Det er lov å ha dårlige dager. ALLE har det. Alle har en tid på døgnet der livet ikke er like flott som en annen tid. F.eks B- mennesker. De er ikke nødvendigvis så hyggelige på morgenen, A- mennesker er ikke nødvendigvis like hyggelig på natta. Eller de som er midt i mellom. Alle har en tid der de ikke er 100 prosent opplagt. Men ironisk nok, når du er syk, så får du ikke lov til å ha dårlige dager eller uopplagte timer. Du skal være 100 prosent hele tiden.

Hvorfor er det sånn? Det har jeg ikke funnet ut, men kanskje det handler om at livet ikke blir bedre om man er negativ. Det forstår jeg, men hold deg realistisk, og hold deg på en middelveg. Jeg tror det er det beste. Det er i hvert fall det beste for MEG!

By the way: Jeg sa feil en gang, så det ble en blanding av positiv og pessimistisk. Det ble pissitiv, og det er det jeg er!