(35)omsorgsfulle F.A.N

Omsorgsfulle F.A.N

Jeg har lurt litt på om hva det står i jobb-beskrivelsen til F.A.N… «Liker du å lage problemer, gjøre folk motløs, bruke laaaang tid, motarbeide, lese og tolke regler feil, så har vi jobben for deg…»

Det var noen som snakket om at de hadde lyst til å bli sosionom, så jeg spurte hva man kunne gjøre da… Du kan f.eks jobbe på F.A.N..

Meg: »Hva? Er de på F.A.N utdannet? Og de kan være sosionom?!» Jeg trodde jo at de ikke hadde noe utdannelse og det var det som gjorde at de oppførte seg som de gjorde… Men… De er visst utdannet…who knew? IKKE JEG! De har faktisk utdannelse til virkelig å knuse noen hvis de vil.

Det F.A.N skylder mest på er at de har ingen makt og har ingenting de skulle sagt… Jeg har også jobbet i et yrke der man er bundet på føtter og armer… MEN VI gjorde ALT i vår makt for at beboerne skulle ha det bra og føle seg trygg.

Det er en ting jeg har stusset over. På F.A.N gjør de jo ALT for at du skal bli utrygg! De kan ikke komme med klovnesmilet sitt (se fans ansiktværtfall2) og si at det stemmer i hvert fall ikke! Jo det stemmer….

I 2021, etter mestringskurset (se mestringskurs) som da skulle være det siste jeg gjorde før jeg ble uføretrygdet (det var F.A.N som sa jeg burde bli det!), så fant de ut at jeg måtte på trening og rehabilitering. Rehabilitering var 74 mil unna, jeg måtte være der i 3 uker… Jeg prøvde å forklare at når jeg ble dårlig av et 3 timers nettbasert kurs i 3 dager, så kom jeg ikke til å klare 3 uker på rehabilitering.. Eller for å si det på en annen måte…om jeg ikke klarer å reise til Syden og ligge på ei solseng i 2 uker, så klarer jeg ikke rehab i 3 uker!

Det ble satt et møte der jeg prøvde å snakke og vise vei til døve ører og blinde øyne. Jeg prøvde å si at jeg ikke klarer å dra til Tromsø, det måtte være et annet program eller om jeg kunne ta det på nett..

Nei, nei og atter nei! Jeg prøvde å komme med en ny «løsning” – den eneste måten jeg kan reise så langt er at jeg blir lagt koma i min seng. Bli fraktet til Tromsø for å bli lagt i koma når jeg skulle reise hjem å kunne våkne i min egen seng! Det stoppet allerede med reisen. Jeg hadde nok tapt så mye energi bare på reisen at jeg antageligvis ikke hadde fått med meg rehabilitering. Men det kunne de ikke tro.

Jeg ville ha en plan på hva som skulle skje om jeg ble dårligere. Jeg ville vite HVEM som hadde ansvaret. Hva som kom til å skje om jeg ble hjelpetrengende. Jeg var allerede bare ute av senga 7 timer… De 7 timene er som oksygen for meg.

Jeg har spurt om det MANGE ganger uten å få et klart svar. Men jeg ville ha svar på hva som skjer og hvem som skal stelle meg – hvem har ansvaret? Da fikk jeg et skulderopptrekk og Meh- ansikt. (Bilde fra Emojifilmen)

Da følte jeg meg trygg da…Veldig ivaretatt også… (not). Jeg sa at da har vi et problem. Jeg kan ikke ofre mer av min helse for å reise til Tromsø nå, uten at det er en plan videre. Dette kunne vært gjort for mange år siden, men da hadde jeg jo – i følge F.A.N – psykiske probIemer… Da fikk jeg denne beskjeden fra F.A.N: »Ja, da blir det sosialen på deg, da!» Jeg klikka…

Meg:« Det var dere som sa jeg burde bli uføretrygdet, IKKE JEG! Jeg vil ikke miste mer av livet mitt nå! Da får dere heller finne en jobb som jeg kan gå i! Dere har fått kravene mine!»

F.A.N: »Nei det er utprøvd, du fungerer ikke i jobb! Vi har ikke noe jobb til deg! Det er du for SYK til.»

Mamma: »Men det sto jo i et avslag at DERE hadde masse jobber. Det sto at DET SKULLE GODT GJØRES AT DERE IKKE FANT EN JOBB! «

F.A.N: «NEI vi har bare det vi har på jobb siden vår… «

Meg: »Men det er jo DERE som vil jeg skal uføretrygdes. IKKE jeg! Finn meg en jobb! Jeg skal ikke til Tromsø! Men jeg forstår synspunktene deres jeg forstår hvorfor dere er sånn for jeg har jo «bare en MOTESYKDOM!»

F.A.N:» Det har JEG aldri sagt!»

Meg:» Nei, akkurat DU har ikke sagt det, men dere oppfører dere som et organ, og da tar jeg dere som ett organ! Så MOTESYKDOM kom fra DERES munn! Dere oppfører dere som om at jeg skal bli hjelpetrengende bare er en «worst case scenario.» Men det dere ikke tenker på er at jeg allerede opplever det! »

Etter mer skulderopptrekk og meh- ansikt, sa F.A.N:» Da står vi fast, da får du gå til sosialen!»

Meg:» Får jeg det om jeg bor med noen?»

F.A.N: »Nei det er ikke sikkert!»

Etter mye fram og tilbake og skylding på andre så ramlet det ut fra meg:» Da er du ganske meningsløs i jobben din du da…ikke kan du hjelpe og ikke vet du noe” (Sorry, det var ikke pent sagt, så unnskyld, men ikke unnskyld…)

Tenk hvor mye penger staten hadde spart om man ikke hadde surrehoder som ikke vet noe, ikke hører noe, ikke ser noe og ikke gjør noe…

Men da måtte F.A.N dra. De hadde flere møter! Unnskyld til den personen som skulle ha møte etter meg! (Om det ikke bare var en unnskyldning så de kunne logg av)

Etter møtet var det skikkelig begravelsesfølelse. Jeg tror både jeg og mamma kanskje «lakk” som the Grinch en gang sa: “I’m leaking”. Vi begge visste at dette kom ikke til å gå bra, rehab kom til å bli det siste jeg gjorde. Derfor begravelsesstemning. Jeg måtte jo såklart fikse stemninga, så jeg sa:» Du… Mamma… Når du var sinna på meg når jeg var liten for at jeg var så inn i h…sta… og ikke kunne rikkes på… Er du ikke litt glad for det nå?»

Mamma:» Joooo! Men hva skal vi gjøre nå?»

Meg:» Jeg skal være en Linda.”

Mamma:» Hæ?»

Meg:» Om en Linda vil bli hørt, så hører du meg. Om en Linda vil bli sett, ja da ser du meg, og finnes ikke noe mer irriterende person som en Linda som slår seg vrang. Så jeg SKAL ses, høres og irritere».

Om jeg hadde fått en plan om hva som skulle skje hvis jeg kom tilbake som pleietrengende, hadde det kanskje vært tryggere og litt mindre skummelt å bli sendt ut på ting…

Inni dette var F.A.N så omsorgsfull at de fant ut at jeg burde trene… Sikkert helst trene meg frisk… Jeg fikk beskjed om at jeg måtte henvise meg selv til treninga… De anbefalte noen, men jeg ville ringe en annen plass for jeg følte meg ikke trygg på noe de anbefalte… Jeg ga beskjed om at jeg hadde henvist meg på en annen plass nettopp for at jeg ikke følte meg trygg, men jeg hadde ringt deres plass også, og det var 6 måneders ventetid på begge plassene… Det var veldig viktig at det var en psykomotorisk fysioterapeut…

Plutselig ringte det noen og sa at F.A.N hadde henvist meg til den plassen de hadde anbefalt… Jeg begynte å trene og hun var veldig flink. Men så fant jeg ut at den flinke, hyggelige (faktisk ikke ironi) psykomotoriske fysioterapeuten som F.A.N hadde henvist meg til, ikke var en psykomotorisk fysioterapeut…Men «bare» en fysioterapeut… Jeg spurte F.A.N om det var bare de som fikk forandre planene, og hvorfor de hadde henvist meg til fysioterapi… F.A.N:» Er det ikke en psykomotorisk fysioterapeut DU har fått kontakt med?

Meg: »JEG har kommet i kontakt med?! DERE har kommet i kontakt med. DERE henviste meg. Og nei, den personen er fysioterapeut…»

Så….Den treningen var bortkastet OG det gikk som det måtte gå… Jeg ramla kjempe fort ned på ME stigen… Tusen takk!

Jeg lurer på om de vet hvor mye makt de har? Hvor mye de kan styre livet til folk. Hvor mye de kan ødelegge livene til folk… Jeg tror de vet det. Ellers så hadde de kanskje ikke oppført seg sånn…