Når ting PLUTSELIG blir borte.
Jeg har et stort problem med at alt jeg har i hendene, blir borte!
En gang ventet jeg på at F.A.N skulle ringe. Siden det nesten var en dødsdom hver gang de ringte (se rare sammentreff) så syns jeg det var tryggest å bære på telefonen. Først satt jeg i sofaen noen timer. Så fant jeg ut at jeg ikke kunne sitte her og vente en hel dag, så jeg begynte å gjøre husarbeid…
Plutselig så jeg at telefonen min ble byttet med en håndduk… Jeg hadde gått rundt og båret på en håndduk… hvor var telefonen?! Jeg fant ut at jeg måtte gå igjennom alt der jeg har vært…fryseren, kjøleskapet, søpla…
Til slutt hadde jeg en plass igjen, og det var klesskapet.. Og der lå den så fint sammen med nybretta klær… Fant ut at det var ikke så dumt å legge den der…jeg visste jo hvor den var. Vi hadde et svart bord og en svart sofa, så det var bestandig risiko for at den svarte telefonen min ble borte der også! Så hver gang jeg ble sliten av telefon og lei av å bære den, la jeg den klesskapet.
Hadde en litt artig samtale med venninna mi:» Hvorfor er du så vanskelig å få tak i?»
Meg: «Telefonen lå i klesskapet”
Hun: »Klesskapet?»
Meg: »Ja jeg har begynt å legge den der« (så forklarte jeg hvorfor. Folk er så vant til at jeg gjør rare ting med uvilje at de bryr seg ikke så mye om det er med vilje. Så begynte folk å bli vant til at den var i klesskapet, så når folk hadde prøvd å ringe en stund uten å ha fått svar, fikk jeg melding: «Har du den i klesskapet nå!? Ta den j… telefonen ut av klesskapet!».(Det er en setning jeg aldri trodde jeg kom til å skrive) .
En gang hadde jeg en diskusjon med samboeren min. Han hadde gitt meg i oppgave å pakke ned noe… Og det ble jo så klart borte..
Han: »Du kan jo ikke ha mistet det på så kort tid!?»
Jeg: «Slutt å gi ting til meg! Du vet det blir borte!»
Min rekord for å miste noe, og må lete lenge etterpå er 4 meter… (se kognitiv svikt 2) Jeg måtte sjekke hvor mange meter det faktisk var…
Jeg var skikkelig flink en dag… Jeg hadde ryddet og sortert i alle skuffer og kastet masse papir… Plutselig oppdaget jeg at gavekortene vi hadde fått i julegave ble borte… Jeg hadde lagt de på en lur plass… Men hvor var den lure plassen, og var den lure plassen nå – søpla? Jeg måtte gå igjennom ALT sammen, men måtte til slutt se de gavekortene som tapt.. Men en gang da jeg lette etter noe annet, så fant jeg dem! På en lur plass i skuffa, som jeg hadde sett i gjennom flere ganger! Jeg er ganske lur, men jeg glemmer hvor de lure plassene jeg finner er!
Ja jeg er en av de som leter etter telefonen mens jeg snakker! «Bare vent litt, jeg leter etter telefonen«. «Du gjør det du ja….»