Jævla ski!
Det begynte med at jeg ble tvunget ut. Flere lurte på om jeg kunne stå på ski eller om kroppen min ikke tålte det. (Jeg er forsøkskanin med det meste). De første turene var jeg så forbannet at jeg ble forbauset over at det ikke ble akutt vår! Jeg var så sint at jeg bokstavelig holdt på å koke over (ble så varm).
Jeg var sint for jeg merket at å stå på ski ikke var så dumt, men jeg hadde et stort problem – nemlig nedoverbakker! Og oppoverbakker… Jeg ramlet, sklei bakover, sklei forover, måtte krype! Når jeg endelig hadde kommet meg opp en bakke og kunne nyte nedoverbakkene, puste ut og få vind i håret, så ramlet jeg da og.
Jeg brukte mye energi på å komme meg på føttene når jeg ramlet. Først måtte jeg samle skiene, den ene var bak øret, den andre var under rompa. Jeg måtte samle skistavene, den ene hadde surret seg imellom skiene og den andre lå igjen litt bortenfor (nesten standard), så jeg fikk aldri «belønningen» av å krabbe opp oppoverbakker.
Vi gikk på en plass der det ikke var så mye bakker, men det var to som jeg visste jeg kom til å ramle i (nei jeg er ikke negativ, men realistisk). Begge de bakkene kom på tilbaketuren, så jeg hadde til da å finne en måte å komme meg ned.
Når vi skulle tilbake, sto jeg og så på nedoverbakken. Jeg tok på meg forskerhatten. Hvorfor ramler jeg? Jo, jeg har ikke balanse til å holde meg på føttene pga de små vibrasjonene som du får i skiene. Enn om jeg setter meg på huk? Nei det gikk ikke, for jeg hadde ikke nok kraft i musklene til å sitte på huk. Enn om jeg setter meg på rompa? Ja, det fungerer, men jeg får ikke gli… Hmmm – kanskje jeg skal lime på et rumpeakebrett utenpå vinterbuksa? Nei, det kommer til å bli plagsomt når jeg skal gå, det blir også plagsomt å ha det handa, mens jeg går… Kanskje hvis jeg setter meg på kne? Å fy f… det var vondt, ok det gikk ikke bra. Holdt på å ramle på nesa gjorde jeg også… Men det var jo bare den ene foten, det ble smertefullt i… enn om jeg tar den ene foten fram sånn at jeg sitter på kne med den ene foten, så har jeg den foten jeg har vondt i , i 90 grader?(eller en veldig lav Telemark, som mamma sier)
Vips der knakk jeg skikoden. Endelig fant jeg en måte å komme meg ned på uten å ramle. Og jeg fikk «belønningen” – jeg var så glad! Endelig kunne jeg gå litt lengere turer uten at jeg brukte så mye energi! Jeg kunne ha stor fart i bakkene (jippi!), og om jeg ramlet, så sklei jeg bare ut av løypa. Både skiene og stavene var samlet så jeg brukte ikke så mye energi på å reise meg opp.. Det eneste problemet var at jeg MÅ ha en løype, hvis ikke drar skiene i ulike retninger. Jeg kan ikke stoppe eller svinge ut av løypa… Så det er en viss krasjfare. Og det er da man legger merke til at det faktisk er veldig mye hundebæsj i skiløyper. Meeeen verd det!